Skøytegruppa har en kort, men svært aktiv historie og er vel kanskje den gruppa i TIF som har de beste enkeltprestasjonene å vise til. Vi har flere norgesmestere, enda flere medaljevinnere i NM og en olympier. Skøytegruppa ble dannet høsten 1965.

Skøyteidretten er gammel i Tynset Idrettsforening, men bare som mer tilfeldig lek og moro når isen på Glåma eller tjernene var høvelig til det. Først på 1950-åra ble det pløyd opp rundbane på Glåma like ovenfor brua. Her ble det både trent og arrangert løp, men isen ble fort for dårlig uten skikkelig sprøyting. Høsten 1959 valgte Tynset Vel en komite som brøytet og sprøytet den nye idrettsplassen ved gymnaset. Med den dyktige ildsjelen Per Fossum som banesjef, ble isen holdt i førsteklasses stand den første vinteren. Det ble også lagt flomlys, og en stadig strøm av unge skøyteløpere gikk rundt den vesle banen hver eneste kveld så lenge sesongen varte. Banen ble holdt oppe i tre år, men mindre brukt de to siste åra.

Her oppsto spirene til gruppas første skøyteløpere, blant andre Nils Ola Hugubakken, Martin Solvang, Willy Olsen, Liv Wenche Telneset og Marit Bjørnsmoen. Noen av disse meldte seg til å begynne med inn i Tolga IL som da hadde både skøytegruppe og
en god bane. Foreldrene deres kom da sammen høsten 1965 og dannet ei skøytegruppe på Tynset. Denne ble tatt opp som gruppe i Tynset Idrettsforening den 30. november 1966, men med den betingelse av at de selv stod økonomisk ansvarlig for opparbeidelse og drift av baneanlegget som allerede var opparbeidet på Bjørnsmojordet. En var redd for at hovedlaget rett og slett ikke ville klare de store utgiftene.

Det første gruppe styret bestod av Paul Telneset (form.), Aksel Olsen (varaform.), Harald Solvang (kass.) og Morten Bjørnsmoen som banemester.

Gruppa fikk god inspirasjon i starten, for like etter at banen var åpnet den 1.desember 1965, kom den italienske elitetroppen til et 2 måneders treningsopphold, ledet av Kees Broekman. Senere kom også den norske elitetroppen, så det var et yrende liv på banen på Bjørnsmojordet i den første tida.

Det oppstod i de yngre klasser en hel rekke lovende løpere i åra som kom, og mange av dem hevdet seg bra i tevlinger både på kretsplanet og landsplanet.

Willy ble med i ei ny epoke i skøytesporten: ISSL. (International Speed Skating League). Det første profesjonelle skøyteforbund.

Skøytegruppas første bekjentskap med ISSL startet 3. pinsedag 1973 da Morten Bjørnsmoen reiste nedi Kjærreng for å spørre hvor Willy hadde vært i pinsa. Han fikk da vite at en profesjonell skøyteliga var på tapetet.

I denne forbindelse fikk Morten telefon fra NFS`s president Olaf Poulsen om han kunne kontakte Willy for å få han på andre tanker. Paulsen fikk da beskjed om å gjøre dette sjøl. Like etter fikk Morten telefon fra en pådriver for proffligaen (Svein Erik Stiansen), om han kunne stille opp som oppmann på det første profesjonelle EM. Dette skulle arrangeres av sportsklubben Herkules i Skien. Morten svarte nei, han følte vel at både han og klubben han hadde arbeidet for i alle år, stod i fare for utfrysing/ekskludering fra NSF om han hadde tatt jobben.

I etterpåklokskapens navn, sier Morten nå at han kanskje burde vært mer skeptisk til dette prosjektet, men at det på den tiden var viktig å støtte Willy.

Willy hadde en svært god periode under ISSL. Karantenetida ble aldri opphevet men Willy fortsatte som trener i TIF. Willy var også svært delaktig i "Trønderskjær", en nyvinning. Her deltok også Pål Jan Stokke. Mange utenfor Tynset fikk da dra veksel på de kunnskapene Willy hadde med seg. En må legge til at Willy var en skikkelig inspirator som løper. Han fungerte som trener for mange av de fremadstormende, samtidig som han skjøttet sin egen trening. Dette bidro sterkt til den videre utvikling av flere andre løpere.

Willy var vår første store løper, han gjorde det godt både nasjonalt og internasjonalt. Resultatene i proff-tida (73-74) var spesielt gode når man ser det i et historisk perspektiv.

Han deltok i 2 junior-VM, den beste plassering ble 6.plassen i VM all-round i 1982. Etter sin aktive karriere tok han fatt på en meget aktiv periode i Hamar IL, deretter 4 år som landslagstrener for damene. Pål Jan fikk også Hedmarksnåla for sine sportslige prestasjoner.

Samtidig med Pål Jan var Knut Normann Mælen veldig god. Han står fortsatt med bestenotering i 16-årsklassa i Norge på 3000m. Han var også på juniorlandslaget i 3 sesonger, og representerte Norge i 4 landskamper.

Skøytegruppa har hatt flere løpere som har kjempet i første rekke i kretsmesterskap og norgesmesterskap. På kvinnesiden kan nevnes: Liv Wenche Telneset, Marit Bjørnsmoen, Kari Lyngbakken, Anne Bjørnsmoen, Eli Austad, Sigrid Ødegård, Aud Johanne Mælen. Aud Johanne Mælen satte også 2 norgesrekorder.

                
Brødrene Ole Aage og Per Morten Aasegård, Marius Krokhaug, Ole Skjønhals og Geir Vingelsgaard hadde på slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 90-tallet hederlige plasseringer i krets og landsmesterskap.

Nye lovende talenter er på gang. 14-årige Roar Hugudal har kvalifisert seg til Landsmesterskapet i Bergen i februar år 2000.

Martin Solvang må nevnes spesielt. TIF hadde ingen egen skøytegruppe i den tida han gikk (før 1966). Derfor gikk han for Tolga. Han oppnådde 5.plass i junior-NM i 1964.

 

BANER

Bjørnsmojordet var skøytebane fra 1965 til 1972. Banen ble anlagt på eiendommen til Inger og Morten Bjørnsmoen. Her ble det satt to norske rekorder av Sigrid Sundby og Lisbeth Berg. Hasse Børjes fra Sverige gikk her den 15.3.1970, 500m på 38.9. Det var da den raskeste tida som var oppnådd på noen bane i Nord –Europa til da. Til sammenligning var det ikke gått raskere på Bislett enn 39.61, sjøl om Bislett da var betegnet som verdens skøytemetropol.

Nytrømoen ble bane fra 1972. Etter at banen ble flyttet hit, tok Tynset kommune ansvaret for anlegget. Her er det satt 5 norske rekorder, den beste: Bjørn Nyland 1500m på 1,57,46 i klasse junior, satt under senior NM-83.  Beth Heiden fra USA sørget for to verdensrekorder mens hun gikk i juniorklassa; 500m på 42,58 og 1000m på 1,28,04.

Dette viser at anleggene var i topp stand og av ypperste verdensklasse.

Banerekorder Bjørnsmojordet
Kvinner	Menn
DIST. NAVN TID DATO   DIST. NAVN TID DATO 500 Sigrid Sundby  45,0 6.03.1971      500 Hasse Børjes 38,9 15.03.1970 1000 Sigrid Sundby ? 1.35,5 6.03.1971 ?   1000 Hasse Børjes 1.24,0 14.03.1970 1500 Lisbeth Berg 2.23,4 6.03.1970      1500 Svein Erik Stiansen 2.08,2 09.03.1969 3000 Lisbeth Berg ? 5.18,9 6.03.1970 ?   3000 Dag Fornæss 4.24,6 06.03.1971         5000 Dag Fornæss 7.46,3 09.03.1969
Banerekorder Nytrømoen (pr.1.januar 2000):
Kvinner	Menn
DIST. NAVN TID DATO   DIST. NAVN TID DATO 500 Beth Heiden 42,58 25.02.1978   500  Frode Rønning 38,46 06.03.1982 1000 Beth Heiden 1.28,04 26.02.1978   1000  Jan Egil Storholt 1.17,47 05.03.1977 1500 Bjørg Eva Jensen 2.12,21 06.03.1982   1500  Bjørn Nyland 1.57,46 27.02.1983 3000 Bjørg Eva Jensen 4.40,99 09.03.1980   3000  Geir Karlstad 4.14,3  09.03.1985         5000  Rolf Falk-Larsen 7.11,72 26.02.1983         10000  Geir Karlstad 14.47,00 27.02.1983

Egne arrangementer utover klubb-, krets- og nasjonale løp:

1969-Landsmesterskap for gutter og jenter
1977-Norgesmesterskap sprint kvinner og menn
1979-Landsmesterskap for gutter og jenter
1980-Norgesmesterskap all-round kvinner junior og senior
1983-Norgesmesterskap all-round menn
1989-Norgesmesterskap enkeltdistanser menn sr.
1994-Landsmesterskap for gutter og jenter, sammen med Savalen SK, Savalen
1994-Verdensmesterskap kvinner senior, sammen med Savalen SK, Savalen

 

Administrasjon og drift

Etter det første styret, kom en periode med "Mossen" ved roret. Han styrte som formann. På dagtid var han banemester på Bjørnsmojordet, og når ungene kom fra skolen, var Morten klar til å ta imot dem som trener. Han sto også mye for transport av klubbens løpere som skulle delta på stevner. Morten sier selv at han brukte opp to folkevogner på all kjøringen rundt i Norge. Mange av oss har mange artige minner fra denne trafikken. Om man summerer de timene som han har nedlagt , vil nok en normal arbeidskarriere være over.

Morten var formann i klubben fra 1969 til 1978. Han satt også som nestformann i kretsen fra 1977 til 1978 og var formann fra 1979 til 1981. Han representerte på NSF`s ting i hele sin tid.

Morten tok flere kurs for å bli kvalifisert trener. Etter at denne karrieren var over, tok han en solid utdanning som internasjonal starter og oppmann. Han representerte TIF i utallige NM og andre større stevner, blant annet som starter i landskampen Norge –Sovjet på Elverum.

Morten var også svært aktiv som administrator. Han reiste mang en gang til by`n for "å ta" de høye herrer. Han mente vel at vi fikk jobbe med idretten og ikke snakke om alt mulig tøys. Han snakket rett fra hjertet, og dette var det ikke alle av herrene som tålte. Men Morten ga seg ikke når han mente han hadde rett og dette har han høstet god anerkjennelse for siden.

NM 1983: Kong Olav og Morten Bjørnsmoen

Høydepunktet i Mortens karriere var vel da han som formann for NM på skøyter 1983 på Nytrømoen, fikk geleide Kong Olav under arrangementet. Morten fikk Hedmarksnåla, den høyeste utmerkelse fra Hedmark skøytekrets.  I 1984 fikk han også Hedmark idrettskrets diplom-medalje. (Ikke sensasjonelt fikk han også kongens fortjenestesmedalje ( Etter at dette er skrevet))

Andre sentrale personer i skøytegruppa i denne perioden var Njål Mælen, Jon Lyngbakken og Arne Mælen. Disse var også svært sentrale under bygginga av klubbhuset på Nytrømoen.

Etter denne perioden kom Oskar Løkken, han kom med som far. Siden ble han bitt av skøytesporten. Han var en sikker og stø leder. Han satt og som leder i skøytekretsen fra 1988 til 1994. Han tok også en solid utdanning som nasjonal starter og oppmann. Han ledet det første stevnet som ble avholdt i Vikingskipet, landskamp 1993. Oskar var oppmann i to landskamper og et utall av NM. Han representerte flere ganger på NSF`s ting og satt også som NSF`s utsending i underutvalg. Fikk Hedmarksnåla .

I 1999 fikk Odd Melvin Aasegård Hedmarksnåla for arbeidet han har nedlagt for kretsen og skøytesporten.

Jon Arne Hugudal har i mange av disse årene vært med. Han la opp som aktiv da han var 16 år og startet da en trener og lederkarriere som fortsatt blomstrer , 30 år senere.

Jon Arne Hugudal og Jon Magne Vingelsgaard er to av flere som har holdt gruppa sammen i noen tunge år, der mange av uteidrettene og spesielt vinteridrettene i hele landet har hatt tilbakegang. I de senere åra kan det se ut som denne trenden er i ferd med å snu.

Følgende har sittet som formenn i skøytegruppa:

Paul Telneset	1966 - 1968
Morten Bjørnsmoen	1969 - 1978
Oskar Løkken	1979 - 1985
Odd Arne Rønning	1986
Odd Melvin Aasegård	1987 - 1988
Jon Magne Vingelsgaard	1989 - 1990
Oskar Løkken	1991 - 1992
Terje Simensen	1993 - 1994
Jon Magne Vingelsgaard	1995 - 1996
Oluf Kløvstad	1997
Anne Bjørnsmoen	1998 - 2003
Knut Normann Mælen	2003 - 2008
Oddbjørn Lund	2008 - 2022
Marius Krokhaug	2022 -

Anne Bjørnsmoen har stukket liv i alle og fått dem med på isen igjen. At isflata er full av skøyteløpere er ingen sjeldenhet lenger. I 1998 og 1999 har vi arrangert "Skøytesportens dag". Her har det vært kjempeoppmøte og stor suksess. I overkant av 500 personer har møtt opp , og blant dem mye presse, også TV.

Dette har ført med seg at det er mange på isen. Mange av de gamle er tilbake, sammen med nye generasjoner. Nå er ishockey populært. Skolene er blitt en ivrig bruker av skøyteanlegget på dagtid. På kveldstid kan vi fint telle 20-30 stykker på isen og i helgene opptil det tredobbelte.

På klubbkveldene er det normalt ca. 40 unger som er med på klubbløp. De fleste ungene bruker ishockeyskøyter, men flere av de yngre etterspør nå hurtigløpsskøyter.

 

År 2000 og videre.....

Skøytegruppa har måttet kjempe for å beholde banen som den er. Den store isflata på Nytrømoen er viktig å beholde i sin fulle bredde, slik at det er plass til alle kategorier løpere, fra de minste unger til ivrige ishockeyspillere. Med så stor aktivitet som det nå er på isen, vil en innskrenking av isflata frata mange brukere muligheten til å bruke anlegget. Det vil også ikke være helt risikofritt for de minste å bevege seg blant flygende ishockeypucker.

Nytrømoen er også et viktig sted for "uorganiserte", der de møtes og organiserer for eksempel ishockeykamper på eget initiativ. Det er viktig for Tynset at det finnes en slik mulighet.

Skøytegruppa ser det som svært viktig å bevare skøytekulturen og inspirere folk til å komme seg ut i frisk luft. Vi vil legge forholdene til rette for aktivitet og miljø for alle aldre, dette også for å gi et bidrag til breddeidretten og forhåpentligvis også toppidretten inn i det neste århundre.

Skøytegruppa vil også benytte anledningen til å rette en takk til alle som har støttet opp om gruppa!

NM på Nytrømoen i 1983
	Den gamle TIF-logoen som ble brukt under NM 1983. OL-ringene i TIF-logoen måtte fjernes i forbindelse med De Olympiske Leker på Lillehammer i 1994.